Hva er pinse?
Dagen Den hellige ånd kom og kirken ble født

Pinse er den kristne feiringen av at Gud sendte Den hellige ånd til Jesu disipler, omtrent sju uker etter påske. Fortellingen finner vi i Apostlenes gjerninger kapittel 2 i Det nye testamentet.

Bibelen forteller at disiplene var samlet i Jerusalem da de opplevde Den hellige ånds nærvær på en sterk og synlig måte. Det kom en lyd som av en kraftig vind. Noe som lignet tunger av ild, viste seg over dem. De ble fylt av Den hellige ånd og begynte å tale på språk de ikke hadde lært.

Mennesker fra mange land var i Jerusalem på samme tid. De hørte budskapet om Guds storverk på sitt eget språk. Mange tok imot budskapet om Jesus, ble døpt og sluttet seg til fellesskapet av troende.

Før Jesus fór opp til himmelen, sa han til disiplene at de skulle vente i Jerusalem. Han lovet dem kraft fra Gud:

«Dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner.»
Apostlenes gjerninger 1,8

Ti dager etter Kristi himmelfartsdag, og femti dager etter Jesu oppstandelse, kom løftet til oppfyllelse.

1. En lyd som av kraftig vind

I Apostlenes gjerninger 2 står det at det plutselig kom en lyd fra himmelen, som når en sterk vind blåser. Lyden fylte huset der disiplene var samlet.

Bibelen sier ikke nødvendigvis at det blåste fysisk inne i rommet, men lyden var et tegn på at Gud handlet. I Bibelen er vind ofte knyttet til Guds Ånd, Guds pust og Guds livgivende nærvær.

2. Tunger som av ild

Disiplene så noe som lignet tunger av ild, og det satte seg på hver enkelt av dem. I Bibelen er ild ofte et tegn på Guds hellige nærvær. Gud åpenbarte seg for Moses i den brennende busken. Israelittene ble ledet av en ildsøyle i ørkenen. På pinsedagen viser Gud at hans nærvær nå ikke bare er knyttet til et bestemt sted, men at han vil bo i sitt folk ved Den hellige ånd.

Dette er viktig i klassisk kristen tro: Den hellige ånd er ikke bare en stemning, energi eller inspirasjon. Den hellige ånd er Gud selv, nærværende og virksom.

3. De talte på andre språk

Disiplene begynte å tale på språk de aldri hadde lært. I Jerusalem var det jøder og gudfryktige mennesker fra mange folkeslag. De ble forundret da de hørte budskapet om Gud på sitt eget morsmål.

Dette viser noe helt sentralt: Evangeliet om Jesus er ikke bare for én kultur, ett språk eller ett folk. Det er for hele verden.

For mange er Den hellige ånd den delen av kristen tro som er vanskeligst å forstå. Likevel står Den hellige ånd helt sentralt i Bibelen.

Kristne tror på én Gud, som har åpenbart seg som Far, Sønn og Hellig Ånd. Dette kalles treenigheten. Den hellige ånd er altså ikke en upersonlig kraft, men Gud selv, virksom i verden og i menneskers liv.

Jesus beskriver Den hellige ånd som hjelper, talsmann, veileder, trøster og lærer. Den hellige ånd peker på Jesus, gir tro, skaper nytt liv, utruster de troende og hjelper Guds folk til å leve i etterfølgelse av Kristus.

På pinsedagen fikk disiplene erfare dette på en ny og kraftfull måte.

Ordet pinse kommer fra det greske ordet pentēkostē, som betyr «den femtiende». Det viser til at pinsen kommer femti dager etter påske.

Pinsen har også røtter i den jødiske høytiden shavuot, også kalt ukefesten. Denne høytiden ble feiret femti dager etter påsken og var opprinnelig knyttet til innhøstingen. Senere ble den også forbundet med at Gud gav loven til Moses på Sinai.

Denne koblingen er meningsfull. På Sinai gav Gud sin lov til folket. På pinsedagen gav Gud sin Ånd til de troende. I lys av profetene Jeremia og Esekiel kan pinsen forstås som en oppfyllelse av Guds løfte om å skrive sin vilje i menneskers hjerter og gi dem et nytt hjerte og en ny ånd.

Tidspunktet var ikke tilfeldig. Jerusalem var full av mennesker som hadde kommet for å feire høytid. De kom fra ulike land, kulturer og språkgrupper.

Da Den hellige ånd kom over disiplene, var det derfor mange som fikk høre budskapet om Jesus. Da de senere reiste hjem, kunne de ta budskapet med seg videre.

Fra første stund var kirken kalt til misjon. Pinsen viser at evangeliet ikke skulle bli værende i Jerusalem. Det skulle ut til alle folkeslag.

En spennende bibelsk sammenheng er forbindelsen mellom pinsedagen og fortellingen om Babels tårn i 1. Mosebok 11.

Ved Babel ble menneskene splittet. Språkene ble forvirret, kommunikasjonen brøt sammen, og menneskene ble spredt utover jorden.

På pinsedagen skjer noe motsatt. Mennesker fra mange folkeslag hører budskapet om Gud på sitt eget språk. I stedet for forvirring blir det forståelse. I stedet for splittelse peker pinsen mot forsoning, fellesskap og en ny enhet i Kristus.

Pinsen betyr ikke at alle kulturer blir like. Den viser at mennesker fra alle språk og folkeslag kan høre til i Guds familie gjennom Jesus.

Da folkemengden samlet seg, var mange forvirret. Noen lurte på hva som skjedde. Da reiste Peter seg og talte til folket.

Peter forklarte at dette var det profetene hadde talt om. Han pekte på Jesus: hans liv, død, oppstandelse og herredømme. Budskapet var tydelig: Jesus er Herre og Messias.

Mange ble truffet av det Peter sa. De spurte: «Hva skal vi gjøre?» Peter svarte at de skulle vende om og la seg døpe i Jesu Kristi navn til tilgivelse for syndene, og at de skulle få Den hellige ånds gave.

Omtrent tre tusen mennesker tok imot budskapet og ble døpt den dagen.

Derfor kalles pinsen ofte kirkens fødselsdag. Ikke fordi Gud begynte å handle først da, men fordi det kristne fellesskapet trådte tydelig fram som et Åndsfylt vitnefellesskap sendt ut med evangeliet om Jesus.

Pinse er mer enn en historisk hendelse. Den minner kristne om at Gud fortsatt er nær og virksom ved Den hellige ånd.

Den hellige ånd gir ikke først og fremst kristne en religiøs opplevelse for opplevelsens skyld. Ånden peker på Jesus, skaper tro, gir frimodighet, bygger menigheten og utruster Guds folk til tjeneste.

Pinsen minner oss om tre viktige ting:

Gud er nær. Han er ikke langt borte, men kommer til mennesker ved sin Ånd.

Evangeliet er for alle. Alle språk, kulturer og folkeslag er inkludert i Guds misjon.

Kirken lever av Guds kraft. Kristne er ikke kalt til å følge Jesus i egen styrke, men i kraften fra Den hellige ånd.

Den viktigste bibelteksten om pinsedagen finner vi i Apostlenes gjerninger 2. Der leser vi om disiplene som blir fylt av Den hellige ånd, folkemengden som hører budskapet på sine egne språk, Peters tale og de tre tusen som blir døpt.

Andre viktige bibeltekster om Den hellige ånd er blant annet:

• Johannes 14–16, der Jesus lover å sende Talsmannen

• Apostlenes gjerninger 1,8, der Jesus lover kraft til å være hans vitner

• Joel 3,1–5, som Peter viser til i sin pinsetale

• Romerne 8, som beskriver livet i Ånden

• Galaterne 5,22–23, som beskriver Åndens frukt

Pinse er dagen da Den hellige ånd kom over Jesu disipler. Det skjedde i Jerusalem, femti dager etter Jesu oppstandelse. Disiplene fikk kraft til å vitne om Jesus, mennesker fra mange folkeslag hørte evangeliet på sitt eget språk, og omkring tre tusen mennesker ble døpt.

Pinse handler derfor om mer enn langhelg og vår. Den handler om Guds nærvær, kirkens fødsel og evangeliets vei ut til hele verden.

For kristne er pinsen en sterk påminnelse om at Gud fortsatt virker gjennom vanlige mennesker ved Den hellige ånd.

Hva feirer kristne i pinsen?

Kristne feirer at Den hellige ånd kom over Jesu disipler, slik Jesus hadde lovet. Pinsen markerer også starten på kirkens verdensvide oppdrag.

Hvorfor kalles pinsen kirkens fødselsdag?

Pinsen kalles kirkens fødselsdag fordi disiplene denne dagen begynte å forkynne evangeliet offentlig i Den hellige ånds kraft, og mange mennesker kom til tro og ble døpt.

Hva betyr ordet pinse?

Ordet pinse kommer fra gresk pentēkostē, som betyr «den femtiende». Pinsen feires femti dager etter påske.

Hvor i Bibelen står det om pinsen?

Fortellingen om pinsedagen står i Apostlenes gjerninger kapittel 2.

Er Den hellige ånd en kraft eller en person?

I klassisk kristen tro er Den hellige ånd ikke bare en kraft eller følelse. Den hellige ånd er Gud selv, den tredje person i treenigheten: Far, Sønn og Hellig Ånd.